Endring av utbytteskatt
Regnskap Norge viser til at Støre-regjeringen i sitt alternative statsbudsjett foreslo at oppjusteringsfaktoren for beregningen av utbytteskatten for personlige aksjonærer økes fra 1,44 til 1,6. I praksis betyr dette at utbytteskatten vil øke fra 31,68 % i 2021 til 35,2 % i 2022.
EFFEKTEN AV ØKT UTBYTTESKATT
I følge RN kan effekten av foreslåtte økte utbytteskatten for personlige aksjonærer, når det ses bort fra eventuelt skjermingsfradrag, bli stor. Det kan være betydelige beløp å spare på å vedta utbytte nå i 2021. For hver million kroner som vedtas i utbytte så er det isolert sett 35 200 kroner å spare i skatt.
TILLEGGSUTBYTTE ELLER EKSTRAORDINÆRT UTBYTTE
Utbytte som vedtas nå før årsskiftet, vedtas enten som tilleggsutbytte eller som ekstraordinært utbytte.
Tilleggsutbytte
Det vedtas med utgangspunkt i det godkjente årsregnskapet for siste regnskapsår. Tilleggsutbytte vedtas enten i ekstraordinær generalforsamling, eller av styret dersom styret har grunnlag i fullmakt fra generalforsamlingen som er registrert i Foretaksregisteret.
Ekstraordinært utbytte
Her vedtas utbytte på grunnlag av en revidert mellombalanse utarbeidet etter reglene for årsregnskap, og som er godkjent av generalforsamlingen. Kravet om at mellombalansen skal være revidert gjelder ikke for selskaper med fravalgt revisjon. Mellombalansen skal rapporteres til Regnskapsregisteret. Selve utdelingen til aksjonærene kan først foretas når Regnskapsregisteret har registrert og kunngjort mellombalansen.
Særlig ved ekstraordinært utbytte basert på mellombalanse må man ta med i vurderingen de kostnader dette i seg selv innebærer. Spesielt gjelder dette for de selskap som må revidere mellombalansen.
SKATTEMESSIG VIRKNINGSTIDSPUNKT
Skattemessig anses et utbytte som utdelt på tidspunktet for generalforsamlingens beslutning. Ved tilleggsutbytte i henhold til gyldig styrefullmakt vil tidspunktet for styrets beslutning utgjøre virkningstidspunktet.
Så lenge utbyttet er besluttet og vedtatt i 2021 skal det også tidfestes i 2021. Hvorvidt selve utbetalingen av utbyttet skjer før eller etter nyttår har ikke betydning for den skattemessige tidfestingen.
PERIODISERINGSEFFEKTEN
For aksjonæren vil skatten på utbytte vedtatt i slutten av 2021 måtte innbetales allerede innen 31. mai 2022 for å unngå restskatt med tilhørende renter. Om vedtagelsen av utbyttet utsettes til 2022 så utsettes tidspunktet for innbetaling av utbytteskatten med ett år. Tiden imellom disse utbyttetidspunktene kan også utgjøre en større eller mindre forskjell i avkastningen etter skatt hos selskapet. Dog kreves en relativt høy avkastning før det vil veie opp for den aktuelle økningen i utbytteskatten i 2022.
HVA MED FORMUESSKATTEN?
Etter hovedregelen verdsettes personlig skattyters formue og gjeld uten tidsforskyvning, det vil si per 1. januar i skattefastsettingsåret. Et viktig unntak gjelder verdsettelsen av ikke-børsnoterte aksjer. Disse verdsettes av ligningspraktiske hensyn som hovedregel til en prosentandel av selskapets formuesverdi per 1. januar i inntektsåret, altså ett år tilbake i tid.
For personlige aksjonærer kan mottatt utbytte fra selskapet i 2021 dermed komme med i grunnlaget for formuesskatt to ganger. Det vil si både gjennom verdien av bankinnskuddet eller annen kapitalplassering hos aksjonæren per 1. januar 2022, og samtidig helt eller delvis gjennom verdien av aksjene per 1. januar året før.
Om et selskap i 2021 eksempelvis vedtar og utbetaler utbytte på kr 10 mill. til aksjonærens bankkonto, og det forutsettes at hele dette beløpet også inngikk i selskapets formuesverdi ett år tilbake i tid, så innebærer dette for aksjonæren at formuesskatten av kr 5,5 mill. (hensyntatt aksjerabatten på 45 %) kommer som et rent tillegg til formuesskatten på selve bankinnskuddet. Basert på en sats på 0,85 % vil formuesskatten av dette tillegget utgjøre kr 46 750.
Tidspunktet for verdsettelsen av ikke-børsnoterte aksjer flyttes i noen tilfeller frem til 1. januar i skattefastsettingsåret. Dette gjelder blant annet aksjer i selskap som i inntektsåret har gjennomført kapitalforhøyelse med innbetaling fra aksjonærene eller kapitalnedsettelse med utbetaling til aksjonærene. I disse tilfellene går man dermed isolert sett klar av den uheldige dobbeltbeskatningseffekten som nevnt. Forutsetningen er at den aktuelle kapitalendringen er endelig registrert gjennomført i Foretaksregisteret før årsskiftet. Ved kapitalnedsettelser med utbetaling til aksjonærene må det her iberegnes en kreditorfrist på 6 uker. Hva gjelder kapitalendringer av symbolsk karakter eller hvor en kapitalendring i ett år etterfølges av en senere reversering f.eks. året etter, kan det foreligge grunnlag for tilsidesettelse etter skattelovens gjennomskjæringsregler.
Den isolerte effekten på formuesskatten må ellers sammenholdes med muligheten for at verdien av aksjene i selskapet, tross utbytteutdelingen, kan være høyere ved utgangen av inntektsåret enn ved inngangen.
Krav på vedtatt utbytte som ikke er forfalt til betaling ved årsskiftet, medtas for øvrig ikke i skattepliktig formue. Utbytte vedtatt i 2021 med utbetalingsdato i 2022 medregnes derfor ikke i aksjonærens formue for inntektsåret 2021. Tilsvarende vil utbytteforpliktelsen da ikke inngå som gjeld i selskapet.
KRAVET TIL FORSVARLIG EGENKAPITAL OG LIKVIDITET
Aksjelovens skranker for størrelsen på utbytteutdelingen må uansett overholdes. Herunder må styret vurdere om en utbytteutdeling eller størrelsen på denne er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av selskapets virksomhet. Utbytteutdelingen kan ikke være større enn at selskapet etter utdelingen har en forsvarlig egenkapital og likviditet. Overtredelse av dette kan medføre både erstatningsansvar og straffansvar for medlemmer av selskapets ledelse og aksjeeiere.
Før slik utdeling av utbytte nå rett før årsskiftet bør aksjonæren/aksjonærene også ha foretatt helhetlige vurderinger av hva utbyttet skal brukes til og hvorvidt man trenger pengene allerede neste år, for eksempel til private investeringer, eller om pengene likevel bør stå i virksomheten for best avkastning mv. der.
Kilde: Regnskap Norge
